Search Results

I morgen, torsdag 19.09.19 kl. 09 er vi klare for offisielt å lansere PriSUD-projektet! Seminaret finner sted hos våre gode samarbeidspartner WayBack og vi gleder oss til å ta i mot gjester fra flere viktige instanser.

En artikkel om temaet livskvalitet i fengsel ble i International Journal of Prisoner Health av Ashley Muller basert på data fra NorMA. Fysisk trening henger sammen med bedre livskvalitet Bedre livskvalitet ble rapportert av innsatte som trente og av de med minst psykiske vansker. Trening er allerede et konkret tiltak for å forbedre livskvalitet av mange friske og kliniske populasjoner, men i denne analysen er det første gang at vi ser den samme sammenhengen til livskvalitet blant innsatte. Én av fire innsatte hadde brukt en rusmiddel i fengsel, men rusbruk var ikke tilknyttet livskvalitet. Livskvalitetsmålet QOL5 er klinisk relevant og enkelt å bruke. I mange marginaliserte grupper, inkludert fengselsinnsatte, blir selvrapporterte utfallsmål sjelden etterspurt, og livskvalitet og velvære sjelden prioritert. Å bli spurt om å reflektere om sin egen livskvalitet kunne derfor være en øvelse som gir mestringstro for innsatte, samtidig som det gir viktig informasjon om rehabiliteringsprosessen. QOL5 er en kort og godt instrument, og tilgjengelig på engelsk, norsk, og dansk på forespørsel fra artikkelens forfattere.

I en omfattende studie på dødsfall etter løslatelse fra fengsel, finner forskere fra SERAF at overdosedød er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsel. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter umiddelbart etter endt soning. Studien viser at overdoser utgjør hele 85% av dødsfallene som skjer innen en uke etter endt soning. Risikoen for overdosedød den første uken er mer en fordoblet sammenlignet med den andre uken. Faren for å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning. Undersøkelsen er basert på data over alle løslatelser fra norske fengsel gjennom 15 år (2000-2014). Tidligere bruk øker risiko Overdosedødsfall etter endt soning er som oftest forårsaket av opioider (f.eks. heroin). Det er ofte gruppen som har hatt problemer med opioider tidligere som er i størst risiko for overdoser.Det er viktig å identifisere denne sårbare gruppen under soning slik at tiltak for å redusere den umiddelbare risikoen for overdose etter løslatelse kan iverksettes. Kritisk fase Overgangen mellom fengsel og livet etter soning er en kritisk fase og karakteriseres ofte som en glippsone. Relevante tiltak for å redusere risikoen for overdose er å tilby personer med alvorlig rusmiddelbruk kunnskapsbasert behandling under soning. Det er også avgjørende at alle tiltakene som settes i gang i fengsel følges opp av bostedskommunen etter at innsatte er løslatt. Nedgang i antall overdoser I studien ser man videre en nedgang i antall overdoser fra starten av 2000-tallet frem til 2015, noe som gjenspeiler nedgangen i overdosedødsfall generelt. Til tross for denne nedgangen, forblir den umiddelbare risikoen for overdose etter løslatelse høy. Lenker Les hele artikkelen i Addiction Innslag på Dagsrevyen Artikkel på nrk.no om studien

Rapporten "Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i Norske fengsel" er basert på data innhentet i NorMA-studien. Forskning.no omtalte rapporten på en fin måte i denne artikkelen. Under finner du hovedfunnene i rapporten: - En stor andel av innsatte har hatt en oppvekst preget av problemer: en fjerdedel vokste opp i en familie med alkohol- eller narkotikaproblemer, og en av ti vokste opp i en familie med alvorlige psykiske problemer. Innsatte har ofte lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet: i underkant av en tiendedel hadde ikke fullført grunnskole, mens nærmere en tredjedel hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Om lag halvparten var verken under utdanning eller i arbeid de siste 6 månedene før innsettelse. - En stor andel innsatte har betydelige helseproblemer: en av ti rapporterte å være smittet av Hepatitt C, og en høy andel sliter med alvorlige symptomer på angst og depresjon. En av ti var i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) under soningsoppholdet. - En betydelig andel innsatte har eller har hatt rusproblemer, både knyttet til narkotika, medikamenter (ikke forskrevne) og/eller alkohol: - Totalt hadde 65 prosent erfaring med å ha brukt narkotika eller medikamenter (ikke forskrevne) for å oppnå rus. Av disse hadde om lag ni av ti brukt mer enn et stoff, mens nær halvparten hadde brukt ti ulike rusmidler eller mer. o - I seksmånedersperioden før innsettelse hadde halvparten daglig bruk av narkotika og/eller medikamenter (ikke forskrevne) for å ruse seg: om lag en tredjedel brukte cannabis daglig, en fjerdedel brukte benzodiazepiner daglig, og en tiendedel brukte LAR-medisiner (ikke forskrevne) daglig. Om lag syv prosent brukte heroin daglig. o - Blant de som hadde daglig bruk av narkotika og/eller medikamenter i halvåret før soning var 80 prosent tidligere domfelt, og halvparten hadde injeksjonserfaring. o - Halvparten hadde vært ruspåvirket da de begikk lovbruddet de soner for, og da de begikk tidligere lovbrudd. o - Omtrent halvparten hadde siktelser eller domfellelser knyttet til rusrelatert kriminalitet (det vil si bruk og besittelse, smugling og omsetning, og kjøring i beruset tilstand). o - Om lag 30 prosent hadde injisert rusmidler, og 25 prosent hadde hatt perioder med daglig bruk av sprøyte. - Totalt oppga 35 prosent å ha brukt narkotika og/eller medikamenter (ikke forskrevne) under soning. Cannabis var mest brukt under soning, etterfulgt av LAR-medisiner og ulike former for benzodiazepiner. - Blant de som hadde brukt narkotika og/eller medikamenter under soning hadde 87 prosent brukt narkotika og/eller medikamenter (ikke forskrevne) daglig i halvåret før soning, og 86 prosent hadde vært domfelt tidligere. - En høy andel hadde et høyt alkoholforbruk i året før soning: en fjerdedel hadde et alkoholforbruk i tiden før fengsling som indikerte behov for rådgiving og klinisk oppfølging. - Det var kjønnsforskjeller blant de innsatte som svarte på undersøkelsen: kvinner hadde hatt mindre stabile oppvekstsvilkår sammenlignet med menn og hadde mer psykiske plager. En stor andel kvinner hadde alvorlig rusbruk i halvåret før soning, mens en større andel menn rapporterte om bruk av rusmidler under soningsoppholdet. - Det ble også funnet forskjeller blant innsatte basert på fødeland: innsatte som var født i Norden hadde mer alvorlig rusbruk i halvåret før innsettelse, og rapporterte om mer injeksjonsbruk sammenlignet med innsatte som var født i andre land. En høyere andel av innsatte som var født i Norden rapporterte også om bruk av narkotika og medikamenter under fengselsopphold. Basert på resultatene fra denne rapporten kan man konkludere at innsatte i norske fengsel utgjør en gruppe som har behov for betydelige tiltak, både når det gjelder somatisk helse, psykisk helse og rusbehandling. En videreføring av de eksisterende tiltakene innenfor kriminalomsorgen, samt etablering av nye tiltak kan føre til at enda flere innsatte vil få hjelp med hensyn til sitt rusproblem, noe som er en viktig forutsetning for å mestre den sårbare overgangen mellom soning og et liv i frihet.