Search Results

Nicoline Lokdam i PriSUD-prosjektet har vært gjest i i podcasten Rusrevyen laget av Tryggere Ungdom. I Rusrevyen snakker de med eksperter, forfattere, samfunnsdebattanter, og aktivister om alt innenfor ruspolitikk. Det overordnede temaet som diskuteres, er rusproblemer blant nåværende og tidligere innsatte i Norge. Dette inkluderer behandlingen de har tilgang til i fengsel og utfordringer knyttet til dette, forebygging av overdoser, rus og vold i fengsel, funksjonen til straff, tiltak for å redusere kriminalitet assosiert med bruk, og mer! Lytt, lik og del: https://podcasts.apple.com/no/podcast/27-rus-og-fengsel/id1658745630?i=1000673941178

Forskningsartikkelen "Mortality in women with a history of incarceration in Norway: A 20-year National Cohort Study” publisert i The International Journal of Epidemiology, skrevet av Vegard G. Svendsen, Anne Bukten, Torbjørn Skardhamar og Marianne Riksheim Stavseth, ble vinneren av prisen for årets artikkel i Norsk forening for epidemiologi. Komiteen ga følgende begrunnelse for sitt valg av artikkelen: "The winning paper is well written, delivering a clear and impactful public health message. It addresses a novel research question focused on a marginalized and under researched population. The study exemplifies the importance of well executed descriptive epidemiology, shedding light on a significant issue with clear potential for prevention." Artikkelen omhandler en mindre, men svært utsatt gruppe mennesker; kvinner som har sonet i fengsel i Norge. Disse kvinnene kommer ofte fra en bakgrunn preget av overgrep, omsorgssvikt, fattigdom og utenforskap. Samtidig er forekomsten av rus og andre psykiske lidelser er svært høy. I artikkelen viser Svendsen og kolleger at også dødeligheten i gruppa er skyhøy: sammenlignet med kvinner i den generelle befolkningen, hadde kvinnene i gruppen en standardisert-mortalitetsrate (SMR) på 5.17 (95% CI: 5.01-5.34) av alle årsaker, og 8.98 (95% CI: 8.65-9.32) for forebyggbare årsaker. I tillegg til SMR, undersøkte Svendsen og kolleger byrden av for tidlig død hjelp av years of lost life (YLL) metodologien, samt annual age-standardized years of life lost rate (ASYR) for å undersøke hvordan den byrden har utviklet seg over tid. Artikkelen ble også omtalt i et debattinnlegg i Dagens medisin: https://www.dagensmedisin.no/kvinner-som-har-sonet-har-ni-ganger-sa-hoy-risiko-for-tidlig-dod/625151 og er en del av Vegard Svendsen sin PhD hvor kvinner i fengsel er hovedtema.

Den 10.oktober blir verdensdagen for psykisk helse markert, også i Kriminalomsorgen. Tema for i år er «Vi trenger å snakke sammen» og oppfordrer til å hver dag sette av 8 minutter til å ringe noen du bryr deg om. Men hva om du eller den du bryr deg om er i fengsel? Da er det ikke alltid lett å «bare» ta den telefonen, på tross av at mange i fengsel nettopp er blant de som trenger en slik telefon. I en helt ny studie fra PriSUD-gruppen er psykisk helse hos alle som har vært i fengsel eller gjennomført straff i samfunnet i perioden 2010 til 2022 undersøkt (Tverborgvik et al., 2024), og tallene er nedslående: 78% av kvinnene og 62% av mennene som var fengslet i perioden var i løpet av studieperioden diagnostisert med minst en psykisk lidelse, og andelen som kommer inn til fengsel med en aktiv psykisk lidelse er økende – spesielt blant kvinnene. For unge kvinner i fengsel var det 84% som hadde minst en psykisk lidelse, og hele 44% hadde det som av Helsedirektoratet blir omtalt som alvorlig psykisk lidelse (depresjon, schizofreni, bipolar lidelse eller personlighetsforstyrrelser) (Helsedirektoratet, 2022). Av dem som gjennomførte straff i samfunnet var det 65% av kvinnene og 51% av mennene som hadde minst en psykisk lidelse i løpet av studieperioden, men andelene som har en aktiv psykisk lidelse ved straffeoppstart ser ut til å holde seg relativt stabil over tid. Studien inneholder også en spørreskjemaundersøkelse blant personer som var ferdig med en straffegjennomføring. Undersøkelsen ble laget i samarbeid med brukerorganisasjonen Wayback, og viser at 68% av kvinnene og 53% av mennene scoret over klinisk grenseverdi for depresjon og depresjon, og mange opplevde å ikke få tilstrekkelig behandling for sine psykiske plager. Flere av respondentene etterlyste «noe å gå til» etter løslatelse, samt hjelp til å finne nye ikke-kriminelle venner og til å reparere ødelagte familieforhold. Ulike frivillige organisasjoner blir nevnt som svært viktige i overgangen mellom straff og løslatelse, men også i lang tid etter endt straffegjennomføring. En nyere kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen viser at en høy andel av ansatte utsettes for trusler, hets og vold, og at dette har stor innvirkning på deres psykiske helse (Rambøll, 2023). Helsedirektoratet. (2022). Styringsinformasjon til helsefellesskapene. Del III: Pasienter med alvorlige psykiske lidelser . Rambøll. (2023). Kartleggingen av psykiske belastningsreaksjoner i kriminalomsorgen . Tverborgvik, T. , Stavseth, M. R., Lothe, J., Havnes, I. A., Clausen, T., Lindstad, M., Rønning, A. R., & Bukten, A. (2024). Levekår, rus og psykisk helse blant personer som har vært fengslet eller gjennomøfrt straff i samfunnet  (SERAF rapport, Issue. https://www.prisud.no/levekarsrapport )

Torsdag 26.september lanserers rapporten "Levekår, rus og psykisk helse hos personer som har vært fengslet eller gjennomført straff i samfunnet". Dette er en grundig populasjonsstudie av alle som har vært i kontakt med Kriminalomsorgen i årene 2010-2022, med fokus på psykisk helse og levekår. Studien inneholder i tillegg en spørreskjemaundersøkelse blant personer som er løslatt. Undersøkelsen er laget i samarbeid med Wayback, Stiftelsen Livet etter soning . Lanseringa blir holdt i Domus Juridica Aud 1 Kristian Augusts gate 17 kl 10-12. Her blir det presentasjoner av resultater fra rapporten, samt kommentarer fra politikere og WayBack. Velkommen! Program og påmelding finner du her . Rapporten er et uavhengig arbeid finansiert av Justis- og beredskapsdepartementet   Arbeids- og velferdsdirektoratet ,  Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Norge) og  Helse- og omsorgsdepartementet .

Vi i PriSUD-prosjektet er veldig glade for å være i gang med et nytt, spennende samarbeidsprosjekt. Finansiør og pådriver for prosjektet er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Prosjektet fra drives av postdoktor Øystein Bruun Ericson . Samarbeidsprosjektet har som hovedmålsetning å utvikle kunnskap om risiko, behandling og utfall blant barn og voksne personer som utøver vold i nære relasjoner.  Prosjektet vil gi økt kunnskap om utøvere av vold i nære relasjoner og deres kontakt med psykiske helsetjenester, både som barn, unge og voksne. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne styrke helsetjenestenes arbeid rettet mot personer som utøver eller står i fare for å utøve vold og overgrep. Gjennom spørreundersøkelsen blant barn og unge henvist til BUP, vil vi finne ut om barn og unge som utøver, eller står i fare for å utøve vold, er i kontakt med psykiske helsetjenester og hva denne kontakten består av. Gjennom bruk av registerdata med alle voksne som er straffedømte for vold i nære relasjoner, kan vi beskrive rus og psykiske lidelser, behandling og assosiasjoner for tilbakefall. Kunnskapen fra denne studien vil kunne danne grunnlaget for utviklingen av effektive intervensjoner og målrettede behandlings- og forebyggingstiltak. På lengre sikt vil kunnskapen kunne brukes til policyendringer ved at tiltakene implementeres nasjonalt med tanke på både forebygging og behandling.  Fra PriSUD-prosjektet vil det bli benyttet data fra nPRIS-kohorten som inkluderer data på alle personer som har vært straffedømte i Norge (som har sonet i fengsel eller i friomsorgen) mellom 2000-2022. Kohorten består av ca. 200 000 individer koblet med; Norsk Pasientregister, Straffesaksregisteret, demografiske data fra SSB, dødsårsaksregisteret og fengselsregisteret. På denne måten vil vi ha mulighet til å undersøke trender over tid (i andel som straffedømmes for vold i nære relasjoner, og for hvilke lovbrudd). Dette prosjektet vil således gi mulighet til å undersøke vold i nære relasjoner i Norge på en måte som ikke har vært gjort tidligere. Prosjektet har et eksisterende brukersamarbeid med stiftelsen WayBack. Undersøkelsen av barn og unge i BUP ledes av Ane-Marthe Solheim Skar ved NKVTS. Spørreskjemaet er utviklet etter innspill blant annet fra et ekspertpanel bestående av klinkere og eksperter innen utøverfeltet, blant annet fra REBESSA, V27 og RVTS.  Gjennom datainnsamlingen vil vi samle inn følgende data fra barn og unge mellom 12-18 år henvist til BUP mellom høsten 2024 til høsten 2025: Demografisk bakgrunn, psykisk helse, livskvalitet, hobbyer/aktiviteter, vennskap, bruk av porno, utsatthet og utøvelse av vold og overgrep.  Kilde: https://www.nkvts.no/prosjekt/utovere-av-vold-i-naere-relasjoner-risiko-behandling-og-utfall/

Hvert år, den 31 august markeres den internasjonale overdosedagen. Denne dagen minnes vi de som har mistet livet til overdose og setter fokus på hva som fortsatt må gjøres for å forebygge overdoser i dag og i fremtiden. Et hvert dødsfall som skyldes overdose er både et tragisk tap av menneskeliv, samtidig som det representerer et folkehelseproblem som kunne ha vært forebygget. I følge Folkehelseinstituttet, har antallet overdosedødsfall vært jevnt stigende de siste årene. I 2023 hadde vi det høyeste antallet overdoser på over 20 år, med 363 personer som døde av en narkotikautløst overdose. Mange personer som lever med risikofylt rusbruk har opplevd å bli fengslet og en stor andel av de som hvert år dør av overdoser, har tidligere vært i fengsel. Faktisk er overdoser den hyppigste årsak til død i ung alder blant personer som har vært fengslet, både i Norge og internasjonalt. Risikoen for å dø av en overdose er aller størst i de første dagene etter løslatelse . Fengselspopulasjonen er derfor en viktig gruppe å fokusere på når vi ønsker å forebygge overdosedødsfall i befolkningen som helhet. De fleste dødelig overdoser er knyttet til bruk av opioider, herunder morfin, oksykodon, heroin og syntetiske opioider som eksempelvis buprenofin og fentanyl. Derfor er behandling og forebyggende tiltak rettet mot opioidbruk viktig i arbeidet for å redusere risikoen for overdoser etter løslatelse. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), er en essensiell behandling for personer med risikofylt eller langvarig opioidbruk. I et nylig publisert studie fra PriSUD prosjektet, fant vi at pasienter med opioidrelatert ruslidelse, og som kom i LAR behandling under fengsling, fikk halvert risiko for å dø av overdose etter løslatelse. Det er derfor veldig positivt at personer med risikofull opioidbruk i økende grad har kunnet fortsette eller påbegynne LAR behandling, også under fengselsopphold. Siden 2016 har Kriminalomsorgen i samarbeidet med Helsedirektoratet, utarbeidet tiltak for å forebygge overdosedødsfall etter løslatelse fra fengsel og i gjennomføring av straff i samfunnet. Et viktig tiltak er utdeling og opplæring i nalokson nesespray. Økt tilgjengelighet av nalokson er i seg selv ikke forebyggende mot nye overdoser, men kan utgjøre forskjellen mellom liv og død når overdosen først er et faktum. En annen medisinsk behandling, langtidsvirkende naltrexon , kan forhindre opioidutløste overdoser og hjelpe personer med å avstå fra opioider over tid. Mange kutter kraftig ned på bruken av rusmidler mens de sitter i fengsel . Om langtidsvirkende naltrexon ble tilgjengelig også for personer i fengsel, kunne vi sannsynligvis forebygge flere overdoser blant de som har avsluttet opioidbruk under soning. Vi har altså flere medisinske behandlingsalternativer for å forebygge dødelige overdoser. Samtidig finnes det ingen  mirakelpille som kan løse de komplekse sosiale og helsemessige utfordringer som personer med ruslidelser og overdoserisiko står i. For de som løslates fra fengsel er det essensielt med tiltak som støtter opp og hjelper i tiden før, under og etter løslatelse. Å løslates alene  til gaten med en plastpose i hånda, vet vi helt sikkert at ikke hjelper for å forebygge overdose Om man er alene når man tar en overdose, hjelper det også lite med  nalokson nesespray i jakkelommen. Vi er avhengige av at de man er sammen med også har nalokson  tilgjengelig– bare på den måten kan vi hjelpe hverandre. Helt avgjørende for en trygg og forsvarlig tilbakeføring til samfunnet er også et tett samarbeid mellom Kriminalomsorgen, øvrige offentlige instanser og ikke minst de frivillige organisasjonene som hjelper og støtter personer som løslates fra fengsel. I Norge er WayBack og Røde Kors Nettverk etter soning , viktige aktører i dette arbeidet. Alle overdosedødsfall er tragiske og kan forebygges. Gjennom PriSUD prosjektet jobber vi for å sikre evidensgrunnlaget som på sikt kan bidra til  å utvikle og forbedre de ulike tiltakene som gjøres i Kriminalomsorgen, i helsevesenet og i resten av samfunnet. Vi håper at kunnskapsgrunnlaget kan være med på å snu  den negative trenden vi har sett de seneste år,  og dermed bidra til å forebygge at flere mister livet til overdoser.

Tidligere innsatte har betydelig økt risiko for død i den første uken etter løslatelse, ifølge en ny internasjonal studie som inkluderer data fra PriSUD-prosjektet. Studien ble publisert i det svært anerkjente tidsskriftet The Lancet. Artikkelen viser en spesielt høy dødelighetsrisiko første uke etter løslatelse, der overdosedød og selvmord er blant de hyppigst forekommende dødsårsakene. Studien viser viktigheten av å iverksette tiltak under fengslingen som bidrar til god behandling av rus- og psykisk lidelse for blant innsatte, samtidig som det gis god oppfølging av den innsatte etter løslatelse. Artikkelen, som inkluderer data fra over 1,4 millioner tidligere innsatte fra åtte forskjellige land, viser at dødsraten i den første uken etter løslatelse var betydelig høyere sammenlignet med senere perioder. I løpet av den første uken døde 1612 personer per 100 000 person-år. Dette tilsvarer en økning på 1,5 ganger sammenlignet med den andre uken etter løslatelsen. Videre viser studien betydelig variasjon i dødsårsaker og -rater over tid og mellom ulike regioner. Dette tyder på at behovet for jevnlig overvåkning av dødelighet blant tidligere innsatte for å kunne utvikle målrettede og evidensbaserte helsetiltak. Studien understreker også at både menn og kvinner, samt eldre aldersgrupper, har høyere generell dødelighet etter løslatelse. Forskerne bak studien understreker behovet for økt investering i helsetjenester til tidligere innsatte, spesielt i overgangsperioden etter løslatelse. Dette inkluderer behandling for psykiske lidelser og rusavhengighet for å forebygge selvmord og overdosedødsfall. De påpeker også betydningen av rutinemessig overvåkning av post-løslatelse dødelighet. Funnene fra denne studien gir viktig innsikt i helseutfordringene blant tidligere innsatte og kan bidra til å informere utviklingen av tiltak for å bedre deres helse og redusere dødsraten etter løslatelse. Dette er en sårbar gruppe som trenger bedre oppfølging og støtte for å kunne reintegreres i samfunnet på en trygg måte.

Den 7. juni 2024 forsvarte Nicoline Lokdam avhandlingen “Substance Use Disorders in the Norwegian Prison Population – Needs, treatment and post-release outcomes”, som den første PhD-kandidaten i PriSUD-prosjektet. Nicoline sitt PhD-prosjekt er basert på data fra NorMA-studien , kombinert med data fra flere nasjonale registre. Målet med prosjektet har vært å undersøke behov, behandling og tilbakefall til kriminalitet blant personer med ruslidelser i Norske fengsel. Resultatene viste blant annet at mer enn halvparten av personer med en sannsynlig ruslidelse ble fengslet på nytt etter løslatelse, og at denne gruppen hadde fire ganger høyere risiko for ny fengsling sammenlignet med personer som ikke hadde risikofull rusbruk. Mer enn 60% av personer med sannsynlig ruslidelse mottok rusbehandling under fengsling, og bruk av flere rusmidler, injeksjonsbruk, lengre dommer og nordisk opprinnelse var assosiert med å motta behandling. Resultatene understreker nødvendigheten av systematisk screening for rusmiddelproblemer blant innsatte og et betydelig behov for oppfølging og behandling. Fremtidig forskning bør undersøke omfanget og kvaliteten på dagens behandling for å forbedre helseeffekter, redusere tilbakefall og forbedre livskvaliteten til mennesker i fengsel. Les mer om prosjektet til Nicoline her: https://www.prisud.no/nicoline-phd Les mer om disputasen til Nicoline her: https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/news-and-events/events/disputations/2024/lokdam-nicoline-toresen.html

En ny PriSUD-studie publisert i Addiction  viser høy forekomst av ruslidelser blant fengslede i Norge, Danmark og Sverige sammenlignet med den generelle befolkningen. Studien ble gjennomført ved hjelp av data fra nasjonale fengselsregistre og pasientregistre i de tre landene. Studien inkluderte totalt 119 507 individer (108 971 menn og 10 536 kvinner) innenfor perioden 2010-2019. Resultatene viste at den totale forekomsten av ruslidelser var på omtrent 40% i alle tre landene. Kvinner hadde en signifikant høyere forekomst av ruslidelser sammenlignet med menn. Forskjellene i forekomst av ruslidelser mellom fengslede og den generelle befolkningen var også markante. Studien viste også at forekomsten av rusmiddelavhengighet blant fengslede hadde økt i løpet av perioden i Norge, mens den var mer stabil i Danmark og Sverige. Resultatene fra studien kaster nytt lys på utfordringene knyttet til ruslidelser blant innsatte i Skandinavia og gir verdifull innsikt som kan bidra til å informere utviklingen av mer presise tiltak og behandlingsmetoder for å takle disse utfordringene. Resultatene tyder på et presserende behov for økt fokus og handling for å adressere ruslidelsene blant innsatte i fengsel, spesielt med tanke på den observerte økningen i Norge. Å møte utfordringen med ruslidelser blant personer i fengsel er avgjørende for å forbedre mulighetene til helse og rehabilitering, samtidig som det kan redusere tilbakefall og risiko for overdose etter løslatelse.

Mens færre personer fengsles, har andelen av innsatte som er diagnostisert med psykiske lidelser økt over tid. Det viser en ny studie fra PriSUD prosjektet, som har sett på utviklingen i forekomsten av psykiske lidelser blant innsatte i Norge, Sverige og Danmark. Studiet er også omtalt i to artikler på forskning.no her og her. I Norge var det i perioden 2010-2019 en 33% stigning i andelen som hadde en psykisk lidelse når de ble satt i fengsel. Blant de vanligste lidelser var rusbrukslidelser, depressjon og stressrelaterte lidelser. I samme periode var det en 80% stigning i andelen som hadde både rusbrukslidelse og en annen psykisk lidelse. Særlig denne gruppe kan være utfordrende å tilby behandling i fengsel: - Helsesituasjonen til disse personene er klinisk sett svært kompleks. Det er avgjørende at fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen har en grundig forståelse av denne gruppens behandlingsbehov, sier Anne Bukten til Forskning.no.

Kvinner som har sonet i fengsel, har ni ganger så høy risiko for tidlig død, sammenlignet med jevngamle kvinner i den generelle befolkingen. Det skriver Vegard Svendsen, Marianne R. Stavseth og Anne Bukten om i et debattinnlegg publisert på Dagensmedisin.no. Debattinnlegget er basert på resultater fra den nylig publiserte artikkel om dødelighet blant kvinner som har sonet i norske fengsel i perioden 2000-2019.

Norsk Kriminalomsorg har ofte fått kritikk for sin omfattende bruk av isolasjon i fengsel, fordi isolasjon er et svært inngripende maktmiddel med risiko for store skadevirkninger. Allikevel mangler vi fortsatt mye kunnskap om bruken og konsekvensene av isolasjon. Vi er derfor veldig glade for at Norges Røde Kors har fått tildelt midler fra Stiftelsen Dam, til prosjektet «Isolasjon i norske fengsler – Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser». Midlene blir brukt til å ansette Nicoline Toresen Lokdam i en treårig postdoktorstilling på PriSUD-prosjektet, med hovedfokus på isolasjonsproblematikken. Nicoline er allerede en del av PriSUD-prosjektet og har skrevet sin doktoravhandling basert på data fra NorMA-kohorten om ruslidelser og rusbehandling i den norske fengselspopulasjonen. Prosjektet skal undersøke bruken av isolasjon ved hjelp av registerdata fra nPRIS-kohorten. Siden 2013 har Kriminalomsorgen jobbet med å forbedre registreringen av bruken av isolasjon i fengsel, også kalt «utelukkelser». Ved hjelp av disse registreringene kan vi forske på hvor mye og hvor lenge personer har vært isolert under soningen sin, og undersøke hvor mange av dem som ble isolert som hadde psykiske lidelser enten før, under eller etter at de ble isolert. Prosjektet vil involvere brukerperspektivet gjennom samarbeide med Røde Kors frivillige fra prosjektet Fellesskap og førstehjelp. Mer kunnskap om isolasjon er viktig for å kunne utvikle tiltak for å redusere isolasjonen og dens konsekvenser. Vi ser derfor frem til å kunne påbegynne dette viktige prosjektet i samarbeid med Norges Røde Kors. Stor takk til Stiftelsen Dam for tildelingen!