"Vi trenger å snakke sammen" - For noen er ikke 8-minutter i telefonen mulig

Den 10.oktober blir verdensdagen for psykisk helse markert, også i Kriminalomsorgen. Tema for i år er «Vi trenger å snakke sammen» og oppfordrer til å hver dag sette av 8 minutter til å ringe noen du bryr deg om. Men hva om du eller den du bryr deg om er i fengsel? Da er det ikke alltid lett å «bare» ta den telefonen, på tross av at mange i fengsel nettopp er blant de som trenger en slik telefon.

I en helt ny studie fra PriSUD-gruppen er psykisk helse hos alle som har vært i fengsel eller gjennomført straff i samfunnet i perioden 2010 til 2022 undersøkt (Tverborgvik et al., 2024), og tallene er nedslående: 78% av kvinnene og 62% av mennene som var fengslet i perioden var i løpet av studieperioden diagnostisert med minst en psykisk lidelse, og andelen som kommer inn til fengsel med en aktiv psykisk lidelse er økende – spesielt blant kvinnene. For unge kvinner i fengsel var det 84% som hadde minst en psykisk lidelse, og hele 44% hadde det som av Helsedirektoratet blir omtalt som alvorlig psykisk lidelse (depresjon, schizofreni, bipolar lidelse eller personlighetsforstyrrelser) (Helsedirektoratet, 2022). Av dem som gjennomførte straff i samfunnet var det 65% av kvinnene og 51% av mennene som hadde minst en psykisk lidelse i løpet av studieperioden, men andelene som har en aktiv psykisk lidelse ved straffeoppstart ser ut til å holde seg relativt stabil over tid.

Studien inneholder også en spørreskjemaundersøkelse blant personer som var ferdig med en straffegjennomføring. Undersøkelsen ble laget i samarbeid med brukerorganisasjonen Wayback, og viser at 68% av kvinnene og 53% av mennene scoret over klinisk grenseverdi for depresjon og depresjon, og mange opplevde å ikke få tilstrekkelig behandling for sine psykiske plager. Flere av respondentene etterlyste «noe å gå til» etter løslatelse, samt hjelp til å finne nye ikke-kriminelle venner og til å reparere ødelagte familieforhold. Ulike frivillige organisasjoner blir nevnt som svært viktige i overgangen mellom straff og løslatelse, men også i lang tid etter endt straffegjennomføring.

En nyere kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen viser at en høy andel av ansatte utsettes for trusler, hets og vold, og at dette har stor innvirkning på deres psykiske helse (Rambøll, 2023).

Helsedirektoratet. (2022). Styringsinformasjon til helsefellesskapene. Del III: Pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Rambøll. (2023). Kartleggingen av psykiske belastningsreaksjoner i kriminalomsorgen.

Tverborgvik, T., Stavseth, M. R., Lothe, J., Havnes, I. A., Clausen, T., Lindstad, M., Rønning, A. R., & Bukten, A. (2024). Levekår, rus og psykisk helse blant personer som har vært fengslet eller gjennomøfrt straff i samfunnet (SERAF rapport, Issue. https://www.prisud.no/levekarsrapport)