Levekår, rus og psykisk helse blant domfelte
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet er PriSUD-gruppen i gang med et forskningsprosjekt som skal gi oppdatert kunnskap om levekår og helsetilstand blant domfelte. Studien skal bidra til å bedre grunnlaget for departementets vurdering av om tjenestetilbudet er i samsvar med behovet blant domfelte i fengsel og i samfunn.
​
Mål:
Overordnet mål for forskningsprosjektet er å beskrive levekår og gi kunnskap om forekomst av rus og psykiske helseproblemer blant domfelte. Resultatene av forskningsprosjektet vil gi mer kunnskap om de straffedømtes samlede tjenestebehov og om tilbudet av tjenester dekker de straffedømtes reelle behov. Det forventes at resultatene fra forskningsprosjektet fører til en rekke kliniske og praktiske implikasjoner.
​
Hvordan:
Prosjektet er delt i tre arbeidspakker:
I arbeidspakke 1 og 2 bruker vi nasjonale registerdata. Dette er data som dekker alle straffegjennomføringer (fengsel og samfunn) i Norge i perioden 2010-2022 og som så er koblet med Norsk pasientregister, sosiale velferdsdata fra SSB og Dødsårsaksregisteret. Dette er meget store og sensitive datasett som alle blir oppbevart og behandlet i Oslo Universitets datasikkerhetssystem (TSD). Sammenkoblingene er gjort på en slik måte at anonymitet er opprettholdt.
Prosjektets siste arbeidspakke er av særlig interesse for Kriminalomsorgen og departementet. I tett samarbeid med den ideelle brukerorganisasjonen WayBack har vi laget en spørreskjemaundersøkelse hvor vi ønsker vi å finne ut av i hvor stor grad tilbud om behandling, støtte og oppfølging under straffegjennomføring dekker de domfeltes egentlige behov. Vi spør altså ikke om hvilke tilbud som finnes, men heller i hvilken grad domfelte selv føler de har fått dekket sine behov både under og etter straffegjennomføring. Vi er også interessert i om domfelte kjenner til aktiviteter og støtteordninger, og om de velger å bruke dem.
​
Hvorfor:
Opphopingen av levekårsproblem blant innsatte er stor. Vi vet at omtrent halvparten av alle innsatte har en ruslidelse når de kommer til fengsel, og store andeler har også psykiske og fysiske lidelser. Etter løslatelse fra fengsel har domfelte en spesiell risiko for dødelighet generelt, og overdosedødelighet spesielt. Innsatte med tidligere rusproblemer faller oftere tilbake til rus og kriminalitet etter løslatelse, og flere opplever vanskeligheter med å komme tilbake i jobb og utdanning. En nasjonal kartlegging av rus, helse og levekår, vil kunne ha betydning for å peke ut risikogrupper blant innsatte i fengsel og friomsorg og på denne måten rette inn tiltak.
​
Det er derimot lite kunnskap om de straffedømte som soner i friomsorgen. Andelen med denne type straffegjennomføring har økt betraktelig de siste 10 år når flere typer lovbrudd er inkludert i ordningen. For å komme i betraktning til denne type straffegjennomføring må den straffedømte oppfylle noen kriterier. Det er derfor forventet at de som gjennomfører straff i samfunnet generelt er friskere og har færre levekårsproblemer enn populasjonen som soner i fengsel, men dette er dårlig undersøkt. Dette prosjektet vil gi kunnskap om ulike grupper under straffegjennomføring, noe som vil belyse endringer i utfordringsbildet over de siste 13 år. Studien vil bidra til bedre grunnlag for vurdering av om tjenestetilbudet er i samsvar med behov blant straffedømte i fengsel og i samfunnet.