Kvinner i fengsel
Kvinner i fengsel representerer en særlig marginalisert gruppe, med høy forekomst av psykiske, sosiale og rusrelaterte problemer. Fordi kvinner som regel utgjør en svært liten andel av de innsatte i fengsel, har deres særskilte utfordringer og behov en tendens til å forsvinne i litt bakgrunnen. Selv om det er mye som tilsier at det er mange viktige forskjeller mellom kvinner og menn som sitter i fengsel, er den generelle kunnskapen om kjønnsspesifikke faktorer i denne befolkningen svært begrenset.
Kvinner som sitter eller som har sittet i fengsel er en særegen og spesielt utsatt samfunnsgruppe. På mange viktige områder er de svært annerledes fra både menn i fengsel og kvinner i den generelle befolkningen – som igjen kan ha store konsekvenser for hvordan det går med dem både under soning og i tiden etter løslatelse.
Kvinner som må sone i fengsel er ofte dømt for annen og mindre alvorlig kriminalitet enn menn. De har ofte kortere dommer, og er sjeldnere dømt for vold. Mange har en bakgrunn preget av overgrep, psykisk sykdom og rusavhengighet – og ledelsen ved flere norske kvinnefengsler har selv påpekt hvordan en stor andel av deres innsatte heller skulle vært håndtert av psykiatrien enn i kriminalomsorgen. Mange kvinner i norske fengsel er dømt for forhold som er en direkte konsekvens av at de har psykiske problemer og ikke har fått adekvat hjelp i tide.
Kvinner utgjør dessuten en veldig liten andel av den totale fengselsbefolkningen. Dette har også store implikasjoner for hvordan det går med kvinner både under og etter tiden i fengsel. For det første er de fleste fengsler bygd og organisert etter behovene og utfordringene tilknyttet mannlige innsatte. Man vet at innsatte kvinner har helt andre behov og utfordringer enn menn – og dette er noe som gjentatte ganger har blitt problematisert av både kriminalomsorgen og sivilombudsmannen.
At vi i Norge har få kvinnelige innsatte, betyr også at vi har få egne kvinnefengsler. Dette begrenser, i større grad for kvinner enn for menn, mulighetene for å tilrettelegge soningsforløpet. Mange kvinner må for eksempel sone langt unna familien sin, eller av praktiske hensyn (i stedet for sikkerhetsmessige) sone på høyere sikkerhetsnivå enn nødvendig. Dette kan bidra til å forsterke opplevelsen av isolasjon, som igjen er en stor risikofaktor for både uhelse og dødelighet.
PriSUD prosjektet har som målsetting å beskrive kvinner i norske fengsler, med et spesielt fokus på dødelighet, forekomsten av rus – og andre psykiske lidelser, samt utsiktene for rehabilitering og reintegrering til samfunnet etter endt soning. Arbeidet med kvinner har fått et eget underprosjekt: WOMPRIS.
Publikasjoner på temaet
Svendsen, Vegard G., Marianne Riksheim Stavseth, Torbjørn Skardhamar, and Anne Bukten. "Psychiatric morbidity among women in Norwegian prisons, 2010–2019: a register-based study." BMC psychiatry 23, no. 1 (2023): 390. https://doi.org/10.1186/s12888-023-04886-7
Bukten, Anne, Stavseth, Marianne Riksheim, Skurtveit, Svetlana, Tverdal, Aage, Strang, John, and Clausen, Thomas. "High Risk of Overdose Death Following Release from Prison: Variations in Mortality During a 15‐Year Observation Period." Addiction (2017). https://doi.org/10.1111/add.13803.
Bukten, Anne, Lund, Ingunn Olea, Kinner, Stuart A., Rognli, Eline Borger, Havnes, Ingrid Amalia, Muller, Ashley Elizabeth, and Stavseth, Marianne Riksheim. "Factors Associated with Drug Use in Prison – Results from the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (Norma) Study." Health & Justice 8, no. 1 (2020): 10. https://doi.org/10.1186/s40352-020-00112-8.
Bukten, A; Stavseth, M R; Skurtveit, S, Lund, I O; Clausen, T.
Rus og Helsesituasjon blant innsatte i kriminalomsorgen.